Brytninger i det 4. århundre
Går man bakover i tid gjennom århundrene finner man ikke fremskritt i samme forstand som fra midten av det 15. århundre, men snarere stasjonære tilstander, sier Rudolf Steiner i et foredrag [1] fra 1921. Jeg vet ikke om alle historikere ville være enige med ham i påstanden, men interessant nok karakteriserer også Oswald Spengler i […]
Postet 11.05.2026
Umbrüche im 4. Jahrhundert
Geht man durch die Jahrhunderte zurück, so findet man nicht den Fortschritt im selben Sinne wie seit der Mitte des 15. Jahrhunderts, sondern vielmehr stationäre Zustände, sagt Rudolf Steiner in einem Vortrag [1] aus dem Jahr 1921. Ich weiß nicht, ob alle Historiker dieser Auffassung zustimmen würden, doch bemerkenswerterweise charakterisiert auch Oswald Spengler in seinem Werk Der Untergang […]
Postet 10.08.2026
1924. Fra tidlig vår til midtsommer.
Måneden mars, oppkalt etter den romerske krigsguden av samme navn, er fra 1921 til 1925 sentralt plassert i begivenhetenes underlige univers. Allerede i mars 1921 hadde Adolf Hitler skrev et hatsk innlegg rettet mot Rudolf Steiner, [1] og da Steiner 1. mars 1924 holder det første foredraget basert på spørsmål fra arbeiderne [2] ved Goetheanum, […]
Postet 19.03.2026
Vom frühen Frühling bis zum Hochsommer
Der Monat März, benannt nach dem gleichnamigen römischen Kriegsgott, nimmt in den Jahren 1921 bis 1925 eine zentrale Stellung im seltsamen Universum der Ereignisse ein. Bereits im März 1921 hatte Adolf Hitler einen gehässigen Beitrag gegen Rudolf Steiner verfasst [1]. Als Steiner am 1. März 1924 am Goetheanum den ersten Vortrag auf Grundlage von Fragen der […]
Postet 10.08.2026
Selverkjennelse i rådløshetens tid, del 1
Lorenzo Ravaglis monumentale trebindsverk Selbsterkenntnis in der Geschichte –Antroposophische Gesellschaft und Bewegung im 20. Jahrhundert [1] er på til sammen 1721 sider. Bind 1 på 520 sider omfatter årene 1875–1952, bind 2 på 585 sider årene 1953–1982 og bind 3 på 616 sider perioden 1983–2000. Denne betraktningen tar utgangspunkt i bind 1.Innledningsvis redegjør Ravagli for […]
Postet 13.12.2024
Selbsterkenntnis in der Zeit der Ratlosigkeit, Teil 1
Lorenzo Ravaglis monumentales dreibändiges Werk Selbsterkenntnis in der Geschichte – Anthroposophische Gesellschaft und Bewegung im 20. Jahrhundert [1] umfasst insgesamt 1721 Seiten. Band 1 mit 520 Seiten behandelt die Jahre 1875–1952, Band 2 mit 585 Seiten die Jahre 1953–1982 und Band 3 mit 616 Seiten den Zeitraum 1983–2000. Die vorliegende Betrachtung nimmt ihren Ausgang bei Band 1.Zu Beginn […]
Postet 30.08.2026
Selverkjennelse i rådløshetens tid, del 2
Følgende betraktninger er basert på annet bind av Lorenzo Ravaglis trebindsverk Selbsterkenntnis in der Geschichte – Antroposophishe Gesellschaft und Bewegung im 20. Jahrhundert [1] på 585 sider og omhandler årene 1953–1980.Frem til 1963 er Albert Steffen fremdeles formann og Günther Wachsmuth, Selskapets kasserer, hans trofaste støttespiller. Temperaturen er fortsatt høy, motsetningene uforsonlige og rådløsheten like […]
Postet 12.02.2025
Selbsterkenntnis in der Zeit der Ratlosigkeit, Teil 2
Die folgenden Betrachtungen beruhen auf dem zweiten Band von Lorenzo Ravaglis dreibändigem Werk Selbsterkenntnis in der Geschichte – Anthroposophishe Gesellschaft und Bewegung im 20. Jahrhundert [1], der 585 Seiten umfasst und die Jahre 1953–1980 behandelt.Bis 1963 ist Albert Steffen weiterhin Vorsitzender und Günther Wachsmuth, der Schatzmeister der Gesellschaft, sein treuer Unterstützer. Die Temperatur ist nach wie vor […]
Postet 30.08.2026
Selverkjennelse i rådløshetens tid, del 3
De følgende betraktningene er basert på det tredje og siste bindet i Lorenzo Ravaglis omfattende triologi Selbsterkenntnis in der Geschichte Anthroposophische Gesellschaft und Bewegung im 20. Jahrhundert [1] på 615 sider om Selskapets historie fra 1983 til 2000. Ravaglis trilogi pretenderer ikke å være fullstendig ensyklopedi når det gjelder Selskapets historie, men behandler inngående sentrale […]
Postet 23.06.2025
Selbsterkenntnis in der Zeit der Ratlosigkeit, Teil 3
Die folgenden Betrachtungen beruhen auf dem dritten und letzten Band von Lorenzo Ravaglis umfangreicher Trilogie Selbsterkenntnis in der Geschichte. Anthroposophische Gesellschaft und Bewegung im 20. Jahrhundert [1], einem 615 Seiten umfassenden Werk über die Geschichte der Gesellschaft von 1983 bis 2000. Ravaglis Trilogie erhebt nicht den Anspruch, eine vollständige Enzyklopädie der Geschichte der Gesellschaft zu sein, behandelt […]
Postet 30.08.2026
Antroposofi og kitsch
«Fra den makten som binder alle vesener,befrir det mennesket seg, som overvinner seg selv.» [1] – Johann Wolfgang von Goethe I den tynne, men innholdsmessig tungt fordøyelige boken Politisk kitsch [2], gir den tyske filosofen Alexander Grau [3] følgende definisjon av begrepet kitsch: «Kitsch er verdensflukt i egentlighetens sjargong. Den foregir å være noe den […]
Postet 28.03.2023
Anthroposophie und Kitsch
„Aus der Macht, die alle Wesen bindet,befreit sich der Mensch, der sich selbst überwindet.“ [1] – Johann Wolfgang von Goethe In dem schmalen, aber inhaltlich schwer verdaulichen Buch Politischer Kitsch [2] liefert der deutsche Philosoph Alexander Grau [3] folgende Definition des Begriffs Kitsch: „Kitsch ist Weltflucht im Jargon der Eigentlichkeit. Er gibt vor, etwas zu sein, was er nicht ist. Und […]
Postet 02.08.2026
Missolonghi Blues
I essaysamlingen De unge døde [1] omtaler Nordahl Grieg seks engelske diktere. Blant dem er George Gordon Byron, den 6. Lord Byron.I samtiden fascinerte Lord Byrons liv og diktning en hel verden. Hans litterære innflytelse strakte seg fra Pusjkins Moskva til Goethes Weimar. Byrons omfangsrike litterære produksjon spenner fra korte stemningsdikt til de lengre og […]
Postet 23.02.2023
En reise med tidsmaskinen
«Hva er kjærlighet? Hva er det å skape? Hva er en stjerne? slik spør det siste mennesket og blunker.» [1] – Friedrich Nietzsche I en tidligere artikkel [2] viste jeg til foredragene i Ungdomskurset [3] fra 1922 hvor Rudolf Steiner i forbindelse med Friedrich Nietzsches (1844-1900) bok Avgudenes undergang, eller hvordan man filosoferer med hammeren, uttaler […]
Postet 09.12.2022
Eine Reise mit der Zeitmaschine
„Was ist Liebe? Was heißt es, zu erschaffen? Was ist ein Stern? So fragt der letzte Mensch und blinzelt.“ [1] – Friedrich Nietzsche In einem früheren Artikel [2] verwies ich auf die Vorträge des Jugendkurses [3] aus dem Jahr 1922, in denen Rudolf Steiner im Zusammenhang mit Friedrich Nietzsches (1844–1900) Schrift Götzen-Dämmerung oder Wie man mit dem Hammer philosophiert äußert, dass die […]
Postet 31.08.2026
Om å skape ut av intet
Noe forenklet kan man si at den klassiske filosofien slik vi kjenner den, kulminerer med Friedrich Nietzsche. Å filosofere var for Nietzsche noe langt mer enn en uforpliktende tankeøvelse. Det var en eksistensiell kamp. Steiner oppsummerer forskjellen mellom Nietzsche og andre filosofer slik: «Andre tenker filosofien; Nietzsche måtte leve filosofien». [1] Selvfølgelig slutter ikke filosofihistorien […]
Postet 25.01.2022
Menneskeåndens revoltering
I sin biografi om Henrik Ibsen [1] skriver Ivo de Figueiredo at Ibsen mot slutten av 1870, ett år etter premieren på De unges Forbund på Christiania Theater i oktober 1869, i et brev til Georg Brandes [2] tok farvel med arven fra de store revolusjonene i 1789, 1830 og 1848. Begrepene trenger å gis […]
Postet 02.05.2022
Die Revolte des menschlichen Geistes
In seiner Biografie über Henrik Ibsen [1] schreibt Ivo de Figueiredo, dass Ibsen Ende 1870, ein Jahr nach der Premiere von De unges Forbund am Christiania Theater im Oktober 1869, in einem Brief an Georg Brandes [2] mit dem Erbe der großen Revolutionen von 1789, 1830 und 1848 gebrochen habe. Die Begriffe müssten mit einem neuen Inhalt […]
Postet 31.08.2026
Individet og «det godes» problem
Dette følgende er noen betraktninger basert på Bernard Lievegoeds bok Menneskehetens åndelige utvikling [1]. Boken ble først utgitt i 1990, men kom på norsk i 2021. I den skriver Lievegoed at i tidens kaotiske og uoversiktlige situasjon må forskjellige åndsstrømninger, som til dels virker mot hverandre, integreres for at menneskeheten skal komme videre. I følge […]
Postet 14.01.2021
Helvete er de andre
Om de konfliktsky og deres skygger I artikkelen «Filosofiens utilstrekkelighet» delte Johann Gottlieb Fichte og jeg en flaske rom om bord på en flåte. Mens Fichte vandret på jorden, spiret det fremdeles i ideenes og filosofiens åker. Dessverre var han et av de siste friske skuddene som skjøt frem i Vestens kulturlandskap før de naturvitenskapelige […]
Postet 12.11.2018
Filosofiens utilstrekkelighet
Om den konstruerte virkeligheten og forlorne kaniner I artikkelen «Hva vil man med Steinerpedagogikken?» kom jeg inn på hvordan menneskenes bevissthet i vår tid er innkapslet i de naturvitenskapelige begrepene. Vanetenkning gjør at man lett tror at disse begrepene er like «naturlige» og evig uforanderlige som solens gang over firmamentet. Det er de ikke. De […]
Postet 16.02.2018
Hva vil man med Steinerpedagogikken?
”Grå er all teori, men livets gylne tre er grønt.”– Goethe: Faust Det kan virke som om det hersker en viss usikkerhet om hva Steinerpedagogikken er, og hva man vil med den. Samtidig kan man få inntrykk av at antroposofien oppleves som noe, om ikke fremmed, så i hvert fall noe på nippet nær utdatert […]
Postet 07.12.2017
